Reducerade klimatutsläpp från drivmedel i transportsektorn

De nordiske landene har i dag ulik politikk for å fase ut klimauvennlig drivstoff og for fase inn både mer klimavennlige drivstoff og nullutslippskjøretøy. Noen eksempler er at Finland i 2012 innførte E10 som standard for bensin, mens ingen andre land har gjort dette tilsvarende. I Sverige er det vedtatt en såkalt reduksjonsplikt, som gjør at drivstoffprodusenter og bilbransjen sammen skal konkurrere om å levere en utslippsreduksjon, heller enn å forholde seg til detaljerte krav og løpende mål om volum og innblanding – slik Norge har valgt. Når det gjelder innfasing av nullutslippskjøretøy har Norge gått foran med en bred pakke av insentiver, avgifter og virkemidler som gjør at utslippsfrie elbiler i 2018 kan utgjøre 45% av nybilsalget. I Norge er antallet nye elbiler så langt i 2018 på 71 078 biler, mens det i Danmark er på 2 438.

Det er med andre ord mye å hente på samordning av poltikk for innfasing av nullutslippskjøretøy i persontransporten og drivstoffpolitikk generelt. Særlig viktig er det nå å komme i gang med et skifte i tungtransport og kollektivtransporten.

Norden har tradisjon for å ta store løft sammen innen miljø, energi og klima. Vi har allerede i over 25 år hatt et felles nordisk kraftmarked. Sverige og Norge har også hatt en felles ordning for såkalte grønne sertifikater, for å bidra til økte investeringer i fornybar energi i de to landene. Opprydding i Østersjøen er annet eksempel på en stor, felles innsats. Mens miljømerkeordningen Svane-merket er et tredje eksempel. Ammen med flere andre, viser dette en bredde og kapasitet som gjør at Norden ofte trekkes fram som et forbilde i verden når det gjelder miljøforvaltning og klimareduksjon.

Norden er sammen verdens største forbruker av biodrivstoff. For at resten av verden skal ta det samme løftet som oss, trengs det at vi sammen både øker volumet for eget forbruk. Men også reduserer importen av planteoljebaserte drivstoff fra andre kontinenter. Norden har sammen et stort potensial for både å produsere mer avansert biodrivstoff og for å utvikle teknologi for dette til eksport.

For å få til dette, er det viktig både å harmonisere avgiftspolitikk og virkemidler. Ett av virkemidlene en kan se for seg for å få til økt produksjon av avansert biodrivstoff er en ordning tilsvarende den Sverige og Norge har hatt om grønn el-sertifikater. I praksis en feed-in tariff for fornybar energiproduksjon. Tilsvarende er det mulig å etablere det samme for en produksjon av fornybart og bærekraftig drivstoff.

• Hva vil de nordiske regjeringene gjøre for å redusere klimautslipp fra transportsektoren generelt og hva vil de gjøre for å stimulere til økt produksjon av avansert biodrivstoff basert på kortreist biomasse i de nordiske landene?

Frågan är också publicerad på Nordiska rådets hemsida: https://www.norden.org/da/node/24675